Ringerike Skogeierlag
NyheterKurs & MøterKontakt ossNytt fra skogbrukslederenLinkerLåneutstyrFra kommunens skogavdelingTil forsidenE-postVelg fra menyen til venstre
 
 

”REGIONALE STRATEGIER FOR ØKT AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD”

RINGERIKE OG HOLE KOMMUNER
(REGION RINGERIKE)

Dette er resultatet av arbeid som har foregått i Ringerike og Hole som grunnlag for Fylkesmannens prosjekt: ”Regionale strategier for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud”
Lokalt har arbeidet foregått ved deltakelse i ei gruppe bestående av representanter for skogeierlagsstyrene i de to kommunene, representanter for skogbrukslederne og prosjektleder i Viken Skog BA, representant fra Norskog, Buskerud Skogselskap / 4H og skogansvarlige for Landbrukskontoret i de to kommunene som er felles.
Et arbeidsutvalg bestående av Skogbrukssjef Hans Bergan, skogrådgiver Arvid Hagen og Skogbruksleder Atle Veddegjerde har bistått sekretæren.
Viken Skog BAs regionsekretær, Andreas Groseth har vært sekretær for arbeidet.


Ringeriksregionen
er en betydelig skogregion og skogbruket betyr svært mye for næringslivet i området. Det har i lang tid vært betydelig skogindustri basert på lokalt råstoff, men også med råstoff fra et betydelig omland. I dag fremstår Norske Skog Follum og Moelven Soknabruket som de virkelig tunge aktørene. I tillegg finnes en del trebrukende industri av ymse slag med mindre omfang. Blant annet er det etablert fjernvarmeanlegg i Hønefoss og det er et firma som tilbyr etablering og drift av lokale varmeanlegg for private og kommuner. Begge disse bruker skogsflis som varmekilde.
Ca 15 % av arbeidsplassene i regionen er tuftet på skog og skogindustri. Ringerike kommune har i sin fremtidsstrategi at skog og skogresurser fortsatt skal ha en betydelig plass i kommunens næringsliv.

Tømmervolumet
Gjennom de siste 50 år har i Ringeriksregionens tømmervolum vært økende, noe som startet med innføring av bestandsskogbruket igangsatt av fremsynte og dyktige skogbrukere. Denne utviklingen fortsetter, og det vil være riktig å planlegge for avsetning og forbruk av økte tømmermengder om 30 år.

Skogeiernes situasjon
Denne har endret seg betydelig i løpet av relativt kort tid.
Fra mer eller mindre heltids skog-(og jord-) brukere, er situasjonen i dag at de aller fleste skogeiere driver eiendommen på deltid ved siden av annet inntektsbringende arbeid. Dette kan føre til passivitet i forhold til skogbruket. For å motvirke det, er det et løpende behov for opplæring og motivering i eiendomsforvaltning og driftsledelse av skogen på en annen måte enn tidligere. Tilrettelegging av dette er en viktig oppgave for skogeierlagene. God tilgang på prosjektledere og aktiv bruk av disse vil være nyttig.

Skogen som arena.
Samfunnets fokus på naturvern, og allmennhetens frie ferdsel, kan i visse tilfeller føre til konflikter. Spesielt i et relativt bynært område som Ringerike. Imidlertid er en av den oppfatning at dette skaper relativt små problemer her.
Det er imidlertid viktig å ta vare på et godt omdømme. Ved litt omtanke ved å rette opp hjulspor, rydde i skiløyper og stier, og legge til rette for utsiktspunkter med mer, vil dette forebygge framtidige konflikter.
Det bør i større grad være mulig med en differensiering av kravet til kantsoner mot vann og vassdrag for å lettere legge til rette for attraktive fiskeplasser, utsiktspunkter og lignende.
Skogbrukets rolle i klimasammenheng er viktig å sette i fokus. Aktiv bruk av media fra skogeierhold er positivt og bør prioriteres.
Utmarksarealene vil fremover bety mer og mer for alternativ næringsutvikling. Etterspørselen etter jakt, fiske, guiding og naturopplevelser, med oppfølging som vertskap, vil kunne bety et stort inntektspotensial. Planlegging og hensyntagen ved generelt skogbruk kan gi utfordringer, men behøver ikke å være til hinder for en positiv skogfaglig utvikling.

Faglig utvikling:
Oppdatering av både eksisterende og nye skogbrukere vil ære et viktig aktivitetsbehov for både skogeierorganisasjon og landbruksetaten i kommunene.
Kurs i praktisk skogbruk og skogforvaltning bør prioriteres.

PLANTING / MARKBEREDNING
- Det er en kjensgjerning at behovet for at planting er mindre enn tidligere antatt.
- En antar at ca 5 % av avvirket areal er for dårlig rekruttert , og ca 5 % er i grenseland. Det blir da begrenset utbytte av mye fokus på dette.
Skogeierne har vært flinke til å sørge for god oppfølging med planting der det er behov. Det er mye naturlig foryngelse, og økt furuavvirkning som reduserer behovet for planting.
- Det er en oppgave å sikre at det ikke blir tilbakegang i foryngelsesaktiviteten. Kunnskap og vurdering av plantebehov / naturlig foryngelse må følges opp, også med etterkontroller.
Aktivitetsmål 1-3 år

Planting: Ringerike: 400.000 pl/år
Hole: 100.000 pl/år
Markberedning: Ringerike: 1400 da/år
Hole: 100 da/år

Aktivitetsmål 3-10 år:
Planting: Ringerike: 350.000 pl/år
Hole: 100.000 pl/år

Markberedning Ringerike: 1400 da/år
Hole: 100 da/år

Tiltak:
- Fortsette aktivitetsnivået som i dag, med en liten økning på enkelte felt
- Vurdere å etablere ”driftsringer” for foryngelse, ungskogpleie og tynning

 

Gran

 

 

 


UNGSKOGPLEIE
- Utført ungskogpleie i 2007 for regionen er nesten 10.000 da, av dette utgjør kjemisk behandling ca 5%
- Arealet bør øke til 13 -15 000 da /år eller ca 140.000 da fordelt på 10 år.
- Arbeidskraftbehovet er viktigste skranke for å oppnå ønsket antall dekar.
- Viken Skogs satsing på prosjektleder har stor betydning, noe som bør videreføres for å oppnå ønsket resultat.

Aktivitetsmål 1-3 år
Bør øke fra 9 000 da/år til 12-14 000 da /år i Ringerike og 1000 da i Hole

Aktivitetsmål 3-10 år:
140.000 da fordelt på 10 år

Tiltak:
- Ryddesag med skogavgift og kurs
- Skogdager, Ungskogpleie
- Ungskogpleie har et stort arbeidskraftbehov. Behov for fagkompetanse, få gjort oppgavene riktig. Administrering av utenlandsk arbeidskraft er et fagfelt, og det må sikres kapasitet på dette. Viktig å sikre de få norske som er tilgjengelige.
- Vurdere å etablere ”driftsringer” for foryngelse, ungskogpleie og tynning
- Til enhver tid vurdere lønnsomhetsforhold i kvalitetsproduksjon i forhold til produksjon av biomasse
- Ha kontroll på elgstammen for å hindre unødig beiteskade på foryngelsen

TYNNING
- Uttatt kvantum i regionen har vært på ca 30-35.000 m3 pr år, noe som er ca 17% av avvirket antall m3
- Kvantumet er nå over 50 000m3
- Det er lite rene granbestand som tynnes, ca 5-10%
- Totalt permanent tynningskvantum (med minimal grantynning) kan økes med 10-15%
- Viktig å ha fokus på fremtidige avsetningsforhold, hvor bioenergi i forskjellige former vil være viktig.
- Holde aktivitet på kompetanseheving hos skogeierne, bl.a med tynningsfaglige skogdager.

Aktivitetsmål 1-3 år
Med 10 % grantynning: 50.000 m3 pr år

Aktivitetsmål 3-10 år:
Med 10 % grantynning: 50.000 m3 pr år

Tiltak:
- Viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet på tynningsentreprenører med god kompetanse.
- Skognæringen må sette større fokus på opplæring og rekruttering av fagfolk
- Til enhver tid vurdere lønnsomhetsforhold i kvalitetsproduksjon i forhold til produksjon av biomasse
- Vurdere å etablere ”driftsringer” for foryngelse, ungskogpleie og tynning

 

HOGST
- Avvirkningen i 2007 var på 227.000 M3 (i regionen)
- Det hogges tilnærmet balansekvantum på gran, kvantumet vil forskyves noe over på furu etter hvert.
- Balansekvantum antas å bli på 300-350.000m3 om 20-30 år.
- Forutsigbare rammebetingelser er en forutsetting for kontinuerlig pleie og utvikling av skogen.

Aktivitetsmål 1-3 år
På om lag samme nivå som nå, med noe vridning over på furu.

Aktivitetsmål 3-10 år:
En viss økning av avvirkningen.
Om ca 20 år må en regne med å få full virkning av bestandsskogbruket som vil bety ca 300. 000m3 tømmer pr år.

Tiltak:
Fortsette aktivitetsnivået som i dag, med en gradvis økning.

VEIER:

Ringerike: 1230 km skogsbilveg
Hole: 102 km skogsbilvei
Opprustings% har siste 5 år vært på 1,08 pr år i snitt
Mål: 2 %

Behov/potensiale:
- Minimalt behov for nye veier.
- Stort behov for opprusting av eldre veger.
Det er mangel på veientreprenører.
- Opprustingsbehov: Vegprosjekt presenterer sitt resultat og
målformulering settes etter dette.
- Vedlikehold bør ivaretas bedre, organisering, motivering

Aktivitetsmål 1-3 år
Komme opp på opprustings% på ca 2

Aktivitetsmål 3-10 år
Ha en opprustings% på ca 2

Tiltak:
- Viktig at det sikres tilgjengelig kompetanse i fylket for vegplanlegging og kostnadsoverslag ved aktuelle vegprosjekter.
- Kursing av entreprenører vedr krav til vegstandard / tilskuddskrav.
- Vurdere organisering av veivedlikeholdsforeninger.

Miljø
- Viktig å sørge for at fysiske skader etter skogsdrift (dype hjulspor, istykkerkjørte skiløyper mv) rettes opp snarest mulig.
- Nye skogsbilveier vil bli bygget kun i ubetydelig omfang.
- For store snauflater bør unngås.
- Det bør være samarbeid og dialog mellom skogbruket og viltforvaltningen, spesielt når det gjelder beitesituasjonen for elg.
- Arbeidet med Miljøområder i Skog må fullføres, og det må utvikles en strategi for videreføring, bruk og forvaltning av disse områdene.

Aktivitetsmål 1-3 år
Det vil være viktig at det utarbeides resurs- og miljøplaner i kommunene. Delaktighet i dette arbeidet fra skognæringen bør prioriteres. Viktig at det legges til grunn at skognæringen og kommunene skal ha felles virkelighetsoppfatning.

Aktivitetsmål 3-10 år:
Løpende oppfølging av kunnskapsnivå og samordning private og offentlige interesser.

Tiltak:
Skogdager og annen informasjon vedr miljø og forvaltning av miljøområder i skog.